Et stillferdig nærvær Den var allerede en suksess. Etter at den ble lansert i 1937, fikk L-1 raskt et ry som «den kule lampen» og ble et must på skrivebordet til enhver ambisiøs designer, arkitekt, kunstner eller forfatter. Den kom også med en egen veggmonteringsbrakett for dem som trengte belysning til mer enn horisontale flater. Men ... Det er alltid et men, særlig i kreative kretser. Jo da, å montere L-1 på veggen var perfekt på kontoret, i et studio eller i et utstillingslokale med rikelig med plass, men i et hjem? På et sykehus? I en kirke? Var den kanskje litt ... støyende? Uten at de hadde tenkt på lamper i desibel før, tok Luxo-designerne utfordringen, og vegglampen fra L-1 så dagens lys. Med sin korte arm og lille skjerm var den kontroversiell i «miljøet» til å begynne med, og ble av kritiske røster anklaget for et tilsynelatende mangelfullt arvemateriale.  De kritiske røstene stilnet derimot straks. For selv om utseendet var uvant for noen, var selve lampen umiskjennelig L-1: perfekt til jobben den er satt til å gjøre, og med den stillferdige elegansen som kjennetegner godt håndverk. Med andre ord: et fremragende eksempel på hvordan «bright ideas don’t fade, but just shine brighter».