Utslipp av klimagasser er vår tids desidert største utfordring, bygg og anlegg er ingen liten bidragsyter i så måte. Det er lenge siden forskningsaktørene SINTEF og NTNU satte denne problemstillingen på agendaen, men nylig fikk de en helt ny arena for å forske på og teste ut nye løsninger i praksis. ZEB-laboratoriet (Zero Emission Building) i Trondheim er kanskje det eneste bygget i sitt slag. Ikke bare skal dette være en arbeidsplass for 80 forskere, doktorgradsstipendiater og andre som jobber med nullutslippsteknologi, bygget er et levende laboratorium der forskning og næringsliv kan møtes for å skape og teste ut nye løsninger i praksis.
Utprøving av nye løsninger
Ifølge forskningsdirektør i SINTEF, Terje Jacobsen, er det å få til et samspill med bygg- og anleggsnæringen svært viktig.
- I tillegg til at vi vil initiere prosjekter med støtte fra Forskningsrådet som involverer både forskere og næringsliv, ønsker vi å få industrien til å bruke bygget til å utvikle egne løsninger. Bygget gir mulighet både til å prøve ut hvordan løsningene fungerer teknisk og til å se hvordan folk som bruker bygget opplever dem. På den måten kan de redusere risiko før et produkt slippes på markedet, sier Jacobsen.
Leverer energi
Å lage bygg som ikke bidrar til å øke forekomsten av klimagasser kan høres utopisk ut, men selve ZEB-laboratoriet er et bevis på at dette lar seg gjøre. Bygget er hovedsakelig oppført i tre og er utstyrt med blant annet solceller, varmepumper og termisk lager.
- Når man reiser et bygg vil man bestandig slippe ut noe CO2. Det må vi kompensere for ved å samle inn og levere utslippsfri energi. Løsningene som er valgt gjør at vi kan levere strøm til det lokale elektrisitetsnettet- og varme til fjernvarmenettet, forklarer Jacobsen.
Jacobsen forteller videre at løsningen som er valgt for lagring av varme er langt fremme, teknologisk sett. Det dreier seg om faseskiftelager basert på biovoks. Biovoksen er plassert i en tank som er forbundet med varme- og ventilasjonsanlegget. Den smeltes ved hjelp av energien som produseres av bygget. Når voksen får lov til å gå over i fast form gjenvinnes varme.
Identiske testrom
Et annet unikt trekk ved bygget er at det er konstruert slik at det er mulig å bytte ut komponenter for å prøve ut ulike løsninger.
- Vi har blant annet to testrom der man kan bytte fasadeelementer som vinduer og solskjerming, forteller Jacobsen.
Disse testrommene er helt identiske, samtidig som at parametere som temperatur, lys og ventilasjon lett kan endres. På denne måten er det mulig for forskerne å sammenligne hvordan brukerne reagerer på endringer i innemiljøet.
Viktig samhandling
Et unikt bygg krever også en unik byggeprosess.
- Da vi lyste ut kontrakten i 2017 hadde vi ikke en eneste tegning å vise frem. Det vi var opptatt av var kompetansen til entreprenøren. Rammen for prosjektet var en samspillkontrakt som gjorde det mulig å jobbe frem løsninger sammen med arkitekt og entreprenør. Vi er svært godt fornøyde med samarbeidet med Veidekke, LINK arkitektur og deres team understreker Jacobsen.
Bruksområder:
Bygningen skal være et levende laboratorium. Forskningen i bygget skal svare på de overordnede forskningsspørsmålene: Hvilke tekniske og arkitektoniske løsninger må til for å oppnå gode kontor- og undervisningsforhold i et ZEB-bygg? Hvordan påvirker brukerne energibruken i bygget og hvordan tilpasser de seg ZEB- teknologier?
I tillegg skal bygget være:
- Et laboratorium for utvikling av internasjonal konkurransedyktig industri
- Et laboratorium for kunnskapsgenerering på høyt internasjonalt nivå
- En forskningsarena for utvikling av nullutslippsbygg
- En arena for reduksjon av risiko ved implementering av løsninger for nullutslippsbygg
- En nasjonal ressurs for alle forskningsorganisasjonene innen området. Institusjonalisere et nytt senter i forlengelsen av Forskingssenteret for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings.