Selv om Glamox ble etablert i 1947, startet den viktigste delen av Glamox-historien da fabrikken i Molde ble bygget på slutten av 1950-tallet. Beliggenheten i en middels stor by på vestkysten av Norge var kanskje ikke det mest sannsynlige utgangspunktet for en industribedrift, men grunnleggeren, Birger Hatlebakk brydde seg ikke, han ønsket å holde seg nær sine røtter. Fabrikken ble med på den vellykkede kommersialiseringen av Hatlebakks innovasjon, glamoxeringsprosessen som gjorde det mulig for Glamox å produsere effektive aluminiumreflektorer for kraftige lysarmaturer og som har forblitt en hjørnestein i selskapet siden den gang.
Et ønske om å bli bedre
Men hva ville Birger Hatlebakk sagt hvis han kunne se fabrikken i dag? Kanskje ville han løftet øyenbrynene til investeringene som er gjort de siste tiårene. Han var kjent som en nøysom mann, alle utgifter måtte rettferdiggjøres, men mer sannsynlig ville han også vært stolt over å se hvor mye fabrikken har utviklet seg når det gjelder produksjon, produksjonsprosesser og teknologi.
I dag administreres fabrikken av en annen Birger. Birger Holo (39) startet jobben som fabrikksjef i 2017 og har allerede sett flere vellykkede implementeringer av ny teknologi. Selv om ting har endret seg mye siden Hatlebakk sin tid, føler han fortsatt at noe av grunnleggerens ånd henger igjen i fabrikken.
– Nysgjerrighet, innovasjon og vilje til å utforske ny teknologi er noe som har holdt seg i fabrikken siden begynnelsen. Det er et ønske om å forbedre ting som ligger i ryggraden i selskapet. Viktig er også evnen til å forlate prosjekter og teknologi som ikke fungerer som det var ment, sier Holo.
Samarbeidende roboter
De siste årene har Glamox investert stort i ny teknologi i Molde-fabrikken. Et synlig bevis er de 14 robotene og forskjellige komplekse maskiner som nå holder til i fasilitetene. I følge Holo har implementering av ny robotteknologi blitt enklere og rimeligere de siste årene.
Typiske produksjonsroboter pleide å trenge mye tomrom rundt seg for å fungere trygt. I dag har vi såkalte samarbeidsroboter, som er utformet for å samarbeide tett med mennesker på en felles arbeidsplass, eller for å utføre arbeidet trygt i umiddelbar nærhet. Disse robotene er enkle å sette opp og ta i bruk, sier han.
Hvordan holder du deg oppdatert når det gjelder ny teknologi?
– Overvåking og vurdering av ny relevant teknologi er en oppgave som blir tildelt avdelingen for produksjonsmetoder og teknologi, ettersom de har mye kompetanse på dette feltet, men jeg prøver også å holde et øye med det selv av personlig interesse. Til slutt kommer beslutningen om å investere på bordet mitt. Timing er alltid en avgjørende faktor, det er viktig å vente til prisen har kommet ned til et nivå som gjør investeringen verdt å ta, forklarer Holo.
Verdens mest selvstendige arbeidere
Holo leder 170 ansatte i syv avdelinger; produksjonsmetoder og teknologi, produktteknikk, planlegging, innkjøp, kvalitetsarbeid & HMS og finans. Han hevder bestemt at norske produksjonsarbeidere er blant verdens mest selvstendige.
– De er ikke redde for å sette i gang forbedringsprosjekter og foreta uavhengige vurderinger, sier han. Hans filosofi er å bruke denne styrken så mye som mulig. For det er ingen hemmelighet at Norge er et høykostland også når det gjelder fabrikklønn.
– Vi er avhengige av høy produktivitet for å være lønnsomme. Derfor bruker vi ny teknologi for å automatisere oppgaver som ikke gir noen verdi. Et godt eksempel er håndtering av deler inn og ut av maskiner. Dette er en jobb som kan overføres til roboter som lar våre arbeidere bruke tid på oppgaver der menneskelig arbeidskraft er mest effektiv. Det er fortsatt mange oppdrag der menneskelige hender og en menneskelig hjerne er de beste verktøyene, sier han.