Loading image...

En endring til det bedre – det er skinnende klart

Den europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser, EN 12464-1, ble revidert i 2021 og fikk noen viktige endringer og tillegg. Vi har snakket med to erfarne medlemmer av standardens tekniske komité, Erlend Lillelien og dr. Paul Walter Schmits-Reinecke, om hvordan de kom frem til enighet om disse endringene og om hvordan standarden iverksettes i Europa.

DEN 1. SEPTEMBER 2021 ble den europeiske standarden EN 12464-1:2011 erstattet av en revidert utgave, EN 12464-1:2021 Lys og belysning – Belysning av arbeidsplasser – Del 1: Innendørs arbeidsplasser. Dette er den andre revisjonen av den opprinnelige standarden, som først ble publisert i 2002 og revidert første gang i 2011.

Hva har så endret seg siden 2011-utgaven? Det har vært noen ganske betydelige utvidelser, særlig når det gjelder menneskelige og brukermessige behov, som nå ivaretas på en bedre måte. Belysningsbehov for utførelsen av visuelle oppgaver settes i sammenheng med rommet de utføres i. På teknologisiden har LED tatt over som den viktigste lyskilden etter tidligere teknologier.

De viktigste endringene fra den forrige utgaven er:

• Flere parametere og endringer i tabellen.
• Fokus på økt «romlysstyrke».
• Beregningsområder defineres klarere.
• Anbefalt praksis for UGR-metoden («Unified Glare Rating», vedlegg A).
• Ikke-visuelle effekter av belysning (vedlegg B).
• Lysdesignhensyn (vedlegg C).

En av de viktigste endringene i standarden er at det er lagt til flere parametere i beregningstabellen, særlig bruken av «modifisert belysning». Andre deler av tabellen, inkludert en del tekst og referanser, er også oppdatert.

Når det gjelder «romlysstyrke» og beregningsområder, inngår nå belysningen på vegger og tak, sammen med overflaterefleksjoner, i luminansen, og tas med som indikatorer for «opplevd romlysstyrke». Kravene til «visuelt oppgaveområde» er nå definert i form av «påkrevd em» og «modifisert em», mens «rom og plass» omtales som «em vegg», «em sylindrisk» og «em tak». Resultatet av disse endringene er at rommets lysstyrke øker i henhold til de nye kravene. Beregningsområdene, dvs. arbeidsområde, nærområde og omkringliggende områder er også klarlagt.

Standarden slår fast at belysningen skal kunne tilpasses til brukernes faktiske behov i bygget, og at systemet skal sikre at det kan oppnås belysning som oppfyller eller overgår anbefalt permanent belysningsnivå når det kun benyttes elektrisk belysning (ved verst tenkelige forhold uten påvirkning av dagslys). Belysningsnivået kan oppnås med både dagslys og elektrisk belysning, eller med en kombinasjon. Belysningen skal også utformes slik at den oppfyller belysningskravene for bestemte oppgaver, aktiviteter eller steder på en energieffektiv måte. Det er imidlertid viktig å ikke gå på akkord med de visuelle aspektene ved en belysningsinstallasjon bare for å redusere energiforbruket. Minimum-lysnivåene som er påkrevet i henhold til standarden, er minimumsverdier som skal opprettholdes over tid.

I vedlegg A i den nye standarden er anbefalt beste praksis angitt ved bruk av metoden Unified Glare Rating (UGR). Belysningsproduktet må verifiseres med en UGRtabell for å vise at produktet er egnet for den visuelle oppgaven. Denne tabellmetoden bidrar derfor til å dempe eventuell ubehagelig blending fra lysarmaturene i innendørs belysningssystemer.

Vedlegg B i den nye standarden viser til de visuelle aspektene ved belysning (f.eks. lysstyrke i rommet), men tar også hensyn de ikke-visuelle effektene av belysning, som hvordan belysning påvirker menneskers døgnrytme og humør, samt hvordan belysning kan forbedre ytelse og velvære.

Vedlegg C til standarden, «Lysdesignhensyn», gir et eksempel på bruken av parameterne «påkrevet em» og «modifisert em» i en typisk beregning av belysningsdesign for et kontor der de fleste ansatte er over 50 år.

Loading image...

Erlend Lillelien er selvstendig konsulent og senior lysdesigner, og har jobbet i belysningsbransjen siden han ble uteksaminert fra University of Kansas. Med en sterk bakgrunn som byggingeniør innen elektriske løsninger og belysning, har Erlend siden 1998 vært et sentralt medlem i CEN/TC 169/WG2 (arbeidsgruppe 2 – belysning av arbeidsplasser) i CENs tekniske komité for lys og belysning. Han har gitt viktige bidrag til EN 12464-standardene for arbeidsplassbelysning, både innendørs og utendørs.

Loading image...

Prof. dr. Paul Walter Schmits-Reinecke studerte elektroteknikk ved Technische Universität Berlin, og har i mange år arbeidet i ulike komiteer i Tysk lysteknologisk selskap (LiTG), særlig innen innvendig belysning. Paul har vært involvert i en rekke aktiviteter innen nasjonal og internasjonal standardisering, og har undervist i lysdesign ved ulike høyskoler og universiteter i Tyskland, bl.a. fakultetet for design i HAWK Hildesheim, TFH Berlin og BTU Cottbus. Paul har siden 2000 vært et viktig medlem i CEN/TC 169/WG2 (arbeidsgruppe 2 – belysning av arbeidsplasser) i CENs tekniske komité for lys og belysning, med innendørs belysning som spesialfelt. Han arbeider i dag som professor og konsulent.

Kan dere beskrive den tekniske komiteens arbeidsgruppe for EN 12464-1 og hvordan den jobber?
EL: Arbeidsgruppen består av mellom 22 og 25 medlemmer. Vi har møttes kanskje 25 ganger i forbindelse den nye, reviderte 2021-standarden, som det tok nesten fem år å fullføre. Ved hvert møte er det vanligvis mellom 10 og 15 medlemmer til stede. Hvert land er vanligvis representert av én «ekspert», unntatt Storbritannia og Tyskland, som har opptil tre eksperter på hvert møte. Landene som er representert i arbeidsgruppen er hovedsakelig fra Vest- og Nord-Europa, og omfatter Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sveits, Østerrike, Belgia, Italia, Frankrike og Spania. Vi rapporterer til Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) og deres tekniske komité 169 for lys og belysning.

PWSR: Den første europeiske standarden vi jobbet med var en utfordring, da vi måtte forene de ulike kravene fra hvert enkelt medlemsland. Dette var – og er fortsatt – en av våre hovedoppgaver i standardiseringskomiteen. Man må akseptere at folk gjør ting litt annerledes sammenliknet med ens eget land, og selv om ting må nedfelles og følges i standarden, har hvert land fortsatt en del frihet, f.eks. til å beskrive omfanget av «oppgaveområdet» ved beregning av lysdesign.

Hvordan kommer dere til enighet i arbeidsgruppen?
EL: Vi har en møteleder som velges av den teknisk komiteen og som rapporterer til CEN. Vi når konsensus gjennom møter og diskusjoner. Bare i 2021-revisjonen hadde vi opptil 25 møter, vanligvis to-dagers møter på forskjellige steder i Europa. Hvert medlemsland arrangerer møtene etter tur. På møtene kommer vi frem til enighet gjennom diskusjoner, gjerne svært lange! Under covidnedstengningene hadde vi gruppemøter på nettet ved hjelp av Microsoft Teams eller Zoom. Disse viste seg å være svært nyttige, og fungerte godt.

PWSR: Standardiseringsarbeid bør alltid være basert på konsensus. Vi må alle enstemmig bli enige om en endring eller et tillegg til en standard. Men etter møtene betyr dette at de enkelte landenes eksperter kanskje må akseptere enkelte kompromisser. Når de kommer hjem til sitt eget land, må de så «selge» kompromisset til sin nasjonale komité, kolleger og medarbeidere. Når det er sagt, er det noen nasjonale avvik i den nye standarden. Vi har nå bare ett for Slovakia, tror jeg. Det største avviket over tid for denne standarden har vært Danmark, som hadde egne nasjonale forskrifter som sier at de kunne ha lavere lysnivåer enn det vår standard spesifiserte. Men disse avvikene er sjeldne.

EL: Mange som leser den nye standarden glemmer, eller ikke er klar over, forskjellen mellom en standard og en veiledning. Vi skriver en standard, og dette er i utgangspunktet en minimumsløsning du må følge for å oppnå et visst nivå. Vi forsøker å ikke beskrive faktiske belysningsløsninger, men heller det ytelsesnivået som må oppnås. Vi sier ikke noe om hva slags belysning som bør brukes, for eksempel downlights eller veggmonterte lamper, men bare om hvilket lux-nivåer som skal oppnås. Mange lesere kjøper den nye standarden og blir skuffet fordi de trenger lokal, landsspesifikk veiledning om hvordan de skal tolke den nye standarden. De forventer veiledning om en
belysningsløsning direkte fra selve standarden, men det inngår ikke i vårt ansvarsområde. Det er her de nasjonale veiledningene kommer inn i bildet. De hjelper hvert land med å tolke den nye standarden og bringe flere detaljer inn i hva standarden skal bety for det enkelte landet.

EL: På grunn av kostnadene er minst halvparten av medlemmene i arbeidsgruppen ansatt hos produsenter. Den andre halvparten representerer vanligvis standardiseringsorganisasjonene. Noen få, som jeg, er uavhengige konsulenter. Å forsøke å utvikle standarder uten å involvere produsenter og lysdesignere ville vært nærmest umulig.

Hvordan endte dere opp med verdiene «påkrevet em» og «modifisert em» i den nye standarden?
EL: Det var en lang prosess som tok tre–fire år. Vi trengte mange runder før vi endte opp der vi er nå. Ta for eksempel lysstyring, som bruk av dimming. For meg var dette svært viktig. Jeg ville ikke at vi skulle spesifisere at man må bruke den «øvre» eller «modifiserte» verdien dersom visse forhold foreligger. For eksempel er kanskje arbeidsstyrken generelt eldre, noe som er svært sannsynlig i fremtiden. Jeg ville ikke at dette aspektet skulle øke energiforbruket unødvendig. Derfor var det viktig for meg å spesifisere den øvre og den «modifiserte» verdien sammen med bruken av et lysstyringssystem. Standarden angir at du kan bruke et styresystem hvis du benytter den modifiserte verdien.

Nå som de visuelle og ikke-visuelle effektene av belysning inngår i den nye standarden, kan dere utdype mer om prosessen som har ført dette fremover?
EL: I begynnelsen av den femårige revideringsprosessen sendte Lighting Europe oss et brev der de foreslo å inkludere «Human Centric Lighting» (HCL) i den nye, reviderte standarden. En av våre første oppgaver var derfor å gjennomgå dette aspektet. Vi innså raskt at det ikke fantes tilstrekkelig empiriske data til å støtte HCL, slik at vi kunne legge til en ny kolonne i beregningstabellen med nye verdier. På det tidspunktet var det ingen endelige data som støttet dette tillegget. Derfor avviste vi Lighting Europes forespørsel om å inkludere dette i hele tabellen. Vi la imidlertid til tekst om HCL og justerbare lysstyringer, men dette var mer i form av generelle formuleringer og antydninger enn faktiske krav.

PWSR: For å komme til enighet og oppnå én felles stemme i arbeidsgruppen, er det to forhold vi alltid må ta hensyn til: bestemmelser vi definerer som skjerper standarden, skal være vitenskapelig basert. HCL var ikke det på den tiden, og ble derfor utelatt. Dessuten kan ikke medlemslandene som slutter seg til den europeiske standarden ha sine egne bestemmelser som ikke er i tråd med standarden. Så det vi gjorde i denne revisjonen var å gi noen antydninger, tips og retningslinjer for HCL, men vi kan ikke gjøre det til en del av standarden ennå.

Vi vi er klar over at det for tiden foregår en stor diskusjon om dette i bransjen. Derfor følte vi at vi måtte bringe dette aspektet inn i den nye standarden. Ikke som et krav, men som noen uformelle referanser. Hvis vi hadde utelatt dette, ville folk sagt at vi ikke har erkjent viktigheten av det. Så det har blitt et kompromiss, kan du si. Standarden er nå større, selv om ingenting i den er helt nytt. Tankegangen har endret seg, men ikke standarden i seg selv. Det vesentlige er fortsatt det samme. Den ser annerledes ut, men inneholder de samme ingrediensene.

Bruken av lysstyringssystemer nevnes og anbefales i flere deler av den nye standarden, spesielt når det gjelder modifiserte lysnivåer. Kan dere si mer om hvorvidt standarden anbefaler bruk av dynamisk og smart lysstyring?
PWSR: Ja, lysstyring og dimming er nevnt i den nye standarden, men dette er ikke nytt, det forekom også i forrige utgave. Det var alltid mulig å heve belysningsnivået hvis arbeidsstokken er eldre, eller for å muliggjøre spesifikke visuelle oppgaver. Med den nye standarden ber vi nå lysdesignere om å se på dette, og vi ønsker å styrke dem ytterligere, for eksempel kan det foreligge gode grunner til at de bør vurdere å tilrettelegge for høyere lysnivåer.

Og dette bringer oss til det som ligger bak det nye nøkkelordet «modifisert». Altfor mange så på den gamle standarden og sa: «Jeg må ikke gå under minsteverdien eller over den høyeste verdien». Det var aldri meningen at den gamle standarden skulle gi dem faste tall. Med belysningsnivåer har planleggere muligheten til å benytte tabellen og kontekstmodifikatorene til selv å definere og begrunne belysningen. Den nye standarden er etter min mening veldig pedagogisk.