Belysning til både folk og dyr
Det nye Veterinærbygget ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kan være det mest komplekse bygget som noen gang er bygget i Norge. Veterinærbygget samler et enormt antall funksjoner og behov under samme tak, og består av 8 sammenkoblede bygninger og ca. 2400 rom. Hvordan setter man opp belysning i et prosjekt som dette?
Byggingen av den nye Campus Ås startet i 2009, og noen deler av campus var klare våren 2021. Å kalle dette prosjektet for et stort prosjekt ville med andre ord være en underdrivelse. Vi hadde en samtale med Benedikte Nilsen Rauan, som gjennom jobben som lysdesigner i konsulentfirmaet Multiconsult har vært involvert i dette prosjektet siden 2011.
Et svært komplekst prosjekt
Å kalle Veterinærbygget for en av de mest komplekse bygningene som noen gang er bygget i Norge er en stor påstand, men Nilsen Rauan utdyper gjerne.
– Det var et ekstremt intrikat prosjekt. Det nye Veterinærbygget består av en lang rekke funksjoner. Du trenger store undervisningssaler med og uten levende dyr, fasiliteter for vitenskap og forskning, laboratorier, akvarier, operasjonssaler, tredemøller for hester og svømmebassenger for hunder, samt museer og utstillinger. Det finnes til og med et perfekt bevart veterinærkontor fra århundreskiftet. Noen rom huser syke dyr og har derfor behov for spesielle funksjoner for å ha kontroll på sykdommer og virus. Alle disse målene har sine egne unike krav.
– Som om ikke dette var nok, trengte vi også belysning på utsiden – til veier, fortau, parker og skulpturer. Kunsten på de sosiale områdene på campus må belyses på en måte som fremhever verkene, fordi vi ønsket at kunsten skulle være synlig fra utsiden når det er mørkt. Arkitekturen er konstruert i en høy, åpen fasade av glass slik at de store kunstverkene kunne bli en del av det offentlige rommet i parken utenfor. Det har vært en stor oppgave å finne de optimale belysningsløsningene for hvert av disse elementene, forklarer hun med et smil.
Tett samarbeid fra dag én
Så, hvor starter du når du designer belysningsløsninger for denne typen prosjekter? Nilsen Rauan forteller at lysdesignerne var involvert i planleggingen fra start til slutt, noe som er uvanlig for hennes prosjekter. Dette var en stor fordel og gjorde prosessen mye enklere.
– Jeg kjente allerede til Glamox da jeg ble tildelt Campus Åsprosjektet. Glamox er en velkjent aktør i belysningsbransjen. Jeg kjente godt til sortimentet og tenkte at Glamox ville passe godt til dette prosjektet. Jeg brukte nettsiden deres til å finne ut hva slags produkter jeg ønsket å bruke, både som inspirasjon og for å ta en titt på de tekniske spesifikasjonene til produktene. Jeg brukte også mye tid på å se på referanseprosjektene deres for å få ideer.
I tillegg forteller hun at de har jobbet svært detaljorientert fra dag én. Arkitektene hadde svært spesifikke krav til taklamper, men bortsett fra dette hadde de stor frihet i lysdesignet. Lysdesignerne presenterte ideene sine for arkitektene, og i samarbeid finjusterte de visjonen sin før de overleverte skissene og presentasjonene til byggherrene for godkjenning.
– Vi brukte mange visualiseringer, både håndtegninger og digitale reproduksjoner. Det ble også brukt tekniske data for å visualisere hvordan det ferdige designet skulle se ut. Vi måtte velge armaturer som spesielt fremhevet arkitektenes valg av tak, og fargevalgene deres hadde direkte påvirkning på hvor varm eller kjølig fargetonen i belysningen måtte være. Vi samarbeidet tett med arkitektene, og dette var veldig viktig for sluttresultatet. Noen av arkitektens digitale visualiseringer så akkurat ut som bilder fra den ferdige bygningen, noe som er ganske imponerende.
Det var imidlertid noen begrensninger og justeringer som måtte gjøres underveis. I tillegg ble det gjort betydelige teknologiske fremskritt under den 12 år lange byggeperioden. Noen deler av bygningen ble redesignet i løpet av byggeprosessen, og dette gjorde det mulig å oppdatere belysningsløsningene også. Det har også kommet forespørsler fra brukerne av bygningen, som rødt eller grønt lys for forbedret syn og presisjon i operasjonssalene. Disse er justert og lagt til underveis.
Lysstyring for smartere energiforbruk
I likhet med de fleste moderne bygninger ble det også installert lysstyringssystemer. Campusen har 180 ulike varianter av armaturer installert i 2400 rom, armaturene styres av Dali-systemer, og sammen med omfattende bruk av toppmoderne bevegelses- og dagslyssensorer bidrar dette til bærekraftig bruk av energi.
– Vi måtte imidlertid tillate at brukere av noen rom kan overstyre de automatiske innstillingene. Noen forskningsprosjekter krever muligheten til å styre belysningen i et rom på en spesiell måte. Jeg har blitt fortalt at ett team forsker på døgnrytmen til fisk, noe som betyr at de må kunne manipulere lyset til å endre seg i henhold til deres spesifikke behov. Vi sto overfor mange scenarier som vi ikke kunne ha forestilt oss da vi startet prosjektet, legger Nilsen Rauan til.
Fra byggherrens synspunkt var det en fordel å ha så få leverandører som mulig. Praktisk sett gjør dette at både administrasjon og vedlikehold blir mye enklere. Glamox leverte tilpassede korridor- og kontorarmaturer, samt tilpassede armaturer til laboratorier og armaturer til bruk i kliniske områder på sykehus og i andre helsebygg. I tillegg til disse armaturene med høy grad av spesifikasjoner leverte Glamox også armaturer til tekniske rom, benkbelysning og bordlamper.
Prosjektlederen og salgsingeniøren fra Glamox bidro med hjelp og oppfølging gjennom hele byggeprosessen, spesielt fordi det var svært viktig med assistanse da det var på tide å montere armaturene. Dette sikret at hvert trinn i prosessen gikk så knirkefritt som mulig.
I dag er Veterinærbygget et topp moderne universitetsbygg med helt nye fasiliteter for de som jobber, studerer eller driver med forskning der. Både ansatte og studenter har tilgang til forsknings-, laboratorie- og undervisningsfasiliteter i verdensklasse. Praktiske løsninger og teknologisk avansert utstyr fremmer dyrevelferd for både fiskeindustri, landbruk, idrett og husdyr.