Designtanker fra en odd type

Miksmastere, Danske Statsbaner og fly fra andre verdenskrig - leder for utviklingsavdelingen i Glamox, Odd Thorvik, finner inspirasjon til godt design der man minst venter det.

Det var neppe det engelske ordet "odd" (underlig) foreldrene hadde i tankene da Odd Thorvik ble døpt i 1956. Ifølge navnets eier er det likevel ikke fritt for at det kan være litt treffende.

- Jeg er litt rar. Designere er ofte det. Dessuten er jeg en nerd av en annen verden, ler han og forteller om leiligheten som bærer preg av en samler som lett lar seg begeistre av estetiske gjenstander. Så får det våge seg at man bare har 70 kvadratmeter å boltre seg på.

- I sommer gikk jeg forbi et antikvariat som hadde et dansk modelltog utstilt i vinduet. Jeg har alltid likt de Danske Statsbaners grafiske profil fra 1973 til 1997. Det endte med at jeg kjøpte toget og en stor boks med skinner som fulgte med, ler Thorvik som også har greid å få plass til to-tre tusen LP/CD-plater og bøker i leiligheten. Historie, biografier og annen sakprosa er favorittlektyren, men også på lesestoffet kan man kjenne en designnerd.

– Jeg har samlet på Bang Olufsen-brosjyrer fra årevis tilbake, forteller Thorvik som er tilhenger av det minimalistiske og funksjonelle formspråket som har preget skandinavisk design de siste tiårene.
Dette har han også tatt med seg inn i jobben som leder for utviklingsavdelingen i Glamox.

– Min leveregel innen design handler om å skape former som er enkle å oppfatte, enkle å like og som har en lang levetid. Å smykke seg med å gjøre ting komplisert har jeg ingen tro på. Vi er  industridesignere, ikke kunstnere. Alt vi leverer skal oppfylle en funksjon, sier han.
Og få kan vel så mye som funksjonaliteten til Glamoxarmaturer som Thorvik. I jobben er han innom hele bredden av produktsortimentet, fra eksplosjonssikre offshorearmaturer til arkitektoniske kontorlamper. Med sine 40 år i bedriften har han også sett en en rivende teknologisk utvikling. Ifølge Thorvik var han selv med på å kjøpe inn noen av de første kalkulatorene i bedriften da han jobbet som produktutvikler. I dag er programvare for 3D-modellering og 3D-printere essensielle verktøy for utviklerne. Ikke minst har Thorvik fått med seg overgangen fra lysstoffrør til LED lamps to LEDs.

– I tillegg til de åpenbare fordelene med energieffektivitet, levetid, fargekontroll og lysstyring, gir også LED mange fordeler i formgivingen. De små LED-diodene gir muligheter for mer kompakte armaturer og større formfrihet, noe alle designere setter stor pris på, sier han.

Odd Thorvik 3.jpg

"Min leveregel innen design handler om å skape former som er enkle å oppfatte, enkle å like og som har en lang levetid."

   Odd Thorvik, Leder for utviklingsavdelingen, Glamox

 

 

Dieter Rams

Det jordnære forhold til design forhindrer ikke at Thorvik leter etter inspirasjon og idéer et godt stykke utenfor boksen.
– Vi som jobber med design, kan se godt design i alt fra miksmastere til biler, sier Thorvik. Dieter Rams som var designsjef i Braun fra 1961 til 1995 er et av Thorviks designerforbilder. Thorvik mener at Rams’ 10 prinsipper for god design står seg like godt i dag som på 60-tallet. Det samme gjelder ting han var med på å designe, som de første radioene og husholdningsapparatene med et minimalistisk formspråk

‘Pitch’, ‘roll’ og ‘yaw’

En annen ting som trigger designerhjernen til Thorvik er fly. Nærmere bestemt jagerfly fra perioden 1935-1944.
– Jeg har et eget skap i leiligheten med til sammen 49 modellfly. Det begynte som et behov for å ta opp en hobby og endte med at jeg bestilte en kartong med modeller fra USA. Fly fra andre verdenskrig er det flotteste jeg vet om, spesielt Spitfire, sier Thorvik.

Og nettopp interessen for fly og hvordan de beveger seg har inspirert Thorvik i arbeidet med en splitter ny produktfamilie bestående av skrivebordslamper, stålamper, vegglamper og en pendel. Familien, som har fått navnet Motus, bærer Luxo-merket. De nye skrivebordslampene har innslag av den armbaserte teknologien som ble utviklet av Luxos grunnlegger, Jac Jacobsen på slutten av
30-tallet. I Motuslampene er imidlertid fjærene plassert på innsiden av armene for et mer minimalistisk uttrykk. I tillegg er beveligheten til lampen utviklet. Det er her flyene kommer inn.

– Et fly har tre bevegelser, det som kalles «pitch», «roll» og «yaw», forklarer Thorvik og demonstrerer med hendene hvordan flyet beveger seg i tre akser, rullende fra side til side, oppover og nedover og sidelengs.
– Hodene på dagens armbaserte lamper, både våre og konkurrentenes, greier maksimalt kun to av disse bevegelsene. Blant annet har den originale L-1 lampen kun «pitch» og «roll», men ikke den sidelengse «yawbevegelsen». Det føltes feil for meg. Jeg ønsket å la hodet kunne plasseres helt fritt, slik at du ikke trenger en paralellarm, sier Thorvik som brukte denne ideen til å utvikle skrivebordslampene i Motus-familien.

Loading image...


Modularisering

En annen kjepphest for Thorvik er modularisering. Det handler om å bygge produktfamilier på en slik måte at man kan gjenbruke komponenter, nesten som gammeldagse legoklosser. Motus-familien er et godt eksempel på dette. Her kombineres et begrenset antall ulike deler til 18 forskjellige produkter.

– På den måten får man færre deler, noe som gir bedre kvalitet og rimeligere produksjon. Samtidig bygger man en gjenkjenbar produktprofil, sier han.

– Design er teamwork

Glamox har utviklet Motus-produktene i samarbeid med designbyrået Permafrost.

– Permafrost har gjort en fantastisk jobb og hjulpet oss å gi lampene en identitet og et vennlig uttrykk, sier Thorvik og fortsetter med å fremheve medarbeiderne i utviklingsavdelingen.

– Mekanikken bygger på kunnskapen i Luxo som har produsert selvbalanserende lamper siden 1937 (Luxo ble kjøpt opp av Glamox i 2009, red. anm.). De som har jobbet frem lampen er verdens flinkeste på denne teknologien, sier Thorvik som mener at man av og til går for langt i å dyrke
enkeltpersoner i designprosessen.

– Design er også et teamarbeid. Ideer spilles ofte ut i en gruppe og modnes gjennom en prosess før de blir satt ut i livet. Ulike personer bidrar med ulike ting. Noen er strukturerte, andre mer impulsive. For å lykkes med en idé må man ha forskjellig personlighetstyper i teamet og i bedriften for øvrig, sier han.