En viktig oppgave for oss som jobber med biologiske rytmer og lysforskning er å oppgi grunner for å opprettholde normaltid fremfor sommertid hele året. De fleste har funnet ut at lys umiddelbart gir oss mer energi og gjør oss våkne. Disse positive effektene er knyttet til evnen sterkt lys har til å aktivere hjernens hormonsenter/oppvåkningssystem.
Det å ta en "lysboost" på ettermiddagen kan bidra til fritidsaktiviteter etter jobb, også utendørs. Dette er en fordel med sommertid som gir lysere kvelder om våren og sommeren.
Lysforskeren prøver også å forutsi hva som vil skje med oss resten av året. Fra dette perspektivet må vi huske på at lys påvirker reguleringen av døgnrytmen i tillegg til å påvirke vårt hormonsystem. 24-timersreguleringen, eller døgnrytmen, er en del av en saktevirkende innflytelse av hjerneprosesser der lyseksponering en dag påvirker døgnrytmen neste dag.
Døgnreguleringen er grunnleggende og viktig for at vi skal kunne opprettholde fokuset på jobben på dagtid og for å gjennomrette søvnen om natten. Ved døgnforstyrrelser blir vi trette, kan oppleve søvnproblemer og ha dårligere ytelse. Normalt sørger dagslyspåvirkningen vi får om våren og sommeren på nordiske breddegrader at vår døgnregulering fungerer som den skal.
Omtrent 80 % av all årlig energi fra solen når oss i løpet av mars-august. I perioden september-februar får vi bare 20 %. Dette resulterer i økt tretthet. Spesielt grupper som ikke bruker mye tid i dagslys (<2 timer) rapporterer om problemer. Risikogrupper er unge aldersgrupper, spesielt kvinner og eldre.
Mangel på dagslys påvirker reguleringen av døgnrytmen og 24-timers rytmen blir forsinket. Du legger deg senere og får mindre søvn. Arbeid og skole krever bruk av vekkerklokke. Søvnmangel, døgnforstyrrelse og humørsvingninger er vanlig. Bruk av medisiner har økt markant blant grupper med lav eksponering for dagslys.
For å kunne opprettholde en dagsorientert rytme eller fasefremskyving, er det behov for lys om morgenen. Det er nyttig å vite at lys på ettermiddagen kun har en mild påvirkning. Snarere motvirker kveldslys behovet til mange individer for å fremme morgenen i deres daglige liv. Dette er grunnen til at standardtid er viktig for oss som bor på nordlige breddegrader. Standard tider gir oss en ekstra time dagslys om morgenen om høsten og vinteren. For å gi et eksempel, hvis vi skulle akseptert sommertid i Stockholm om vinteren, ville soloppgang være etter 09:00 på 70 påfølgende dager. På den andre siden hvis vi opprettholder normaltid vil soloppgang aldri være etter 09:00.
Men selv om en normaltid ville være en riktig helseoppskrift, vet vi fortsatt at det vil være mangel på dagslys. Om morgenen må vi tilføre elektrisk lys. Dette er nyttig allerede til frokost. Morgenlyset vekker hjernen, signaliserer at natten er over og det sirkadiske systemet er fokusert på morgenen. Å reise til arbeid og skole i dagslys er av stor betydning, samt å ha mulighet til å sitte i nærheten av et vindu for å fange litt dagslys.
For de som ikke har tilgang til dagslys, kan en rekke ordninger implementeres med hjelp fra belysningsindustrien. Et alternativ kan være individuelt justerbar belysning av arbeidsplassen, muligheter for sterkere lys i sosiale soner og møterom, samt økt nivå på generell belysning. Men økt luminans vil utgjøre en fare hvis designet gir økt blending, flimmer og ubehagelige kontraster. Dette må vurderes. I tillegg må belysningsløsninger kunne tilpasses enkeltpersoner med spesielle behov, for eksempel på grunn av alder eller lysfølsomhet. Det kan være for tidlig å gi nøyaktige anbefalinger, men fremtidige anbefalinger vil være nyttige og gå mot bruk av mer biologisk orienterte tiltak som melanopisk lux eller sirkadisk styrke.